Gå til hovedinnhold
Logo-banner
CoClime

CICERO og Havforskningsinstituttet bidratt med viktig kunnskap om skadelige alger til FNs havforskningstiår

Våren 2019 førte oppblomstring av den skadelige algen Chrysochromulina leadbeateri til massiv laksedød i norske oppdrettsanlegg. I rammen av det europeiske forskningsprosjektet CoCliME har  forskere i samarbeid med myndighetene og oppdretts- næringen nå utviklet en brukerstyrt informasjonsplattform som et viktig verktøy i håndteringen av fremtidige oppblomstringer.

Publisert 18.06.2021 - Oppdatert 18.06.2021

Klimaendringene påvirker globale marine økosystemer med konsekvenser for både natur og samfunn. Oppblomstring av skadelige alger er en viktig indikasjon på helsetilstanden til marine økosystemer. Gjennom det europeiske forskningsprosjektet CoCliME har forskere fra CICERO og Havforskningsinstituttet jobbet tverrfaglig med forskere fra 12 institusjoner i Europa for å få ny kunnskap om skadelige alger og kartlegge deres konsekvenser for helse og økonomiske aktiviteter i europeiske kystområder.

– Oppblomstringer av skadelige alger påvirkes av både oppvarming i havet og økt tilførsel av næringsstoffer til havet gjennom menneskelige aktiviteter, for eksempel landbruksavrenning, sier seniorforsker Jennifer Joy West ved CICERO Senter for klimaforskning.

Forskning antyder at skiftende klimatiske forhold påvirker utbredelsen og mengden av enkelte arter skadelige alger og hvor og når de oppstår. IPCCs HAV-rapport fra 2019 slår fast at det har vært en økning i kystnære hendelser med skadelige alger i mange deler av verden siden 1980-tallet.


Overvåkning og varsling

Selv om algeoppblomstringer er en naturlig del av marine økosystemer, er et fåtall av artene i norske farvann kjent for produksjon av biologiske gifter (biotoksiner) som kan ha en negativ effekt på marine organismer og mennesker som bruker marine økosystemer for både rekreasjon og næringsinntekter.

– Oppblomstringen av Chrysochromulina leadbeateri i Lofoten-området våren 2019, medførte økt fokus på alger som kan resultere i fiskedød. Norge er en stor produsent og eksportør av oppdrettslaks, og i samtaler med berørte oppdrettere, havbruksnæringen og forvaltningen, ble det klart at overvåkning og varsling av skadelige alger ville være et viktig verktøy i håndtering av fremtidige oppblomstringer, forklarer forsker Lars-Johan Naustvoll ved Havforskningsinstituttet.

Nettportal med algestatus

En sentral del av CoCliME -prosjektet i Norge og for øvrig var å samutvikle tjenester for å forbedre håndteringen av skadelige algeoppblomstringer og unngå negative konsekvenser som følge av dem. Gjennom samarbeid med blant annet Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, og oppdrettsnæringen, kartla Havforskningsinstituttet og CICERO de ulike aktørenes erfaringer med skadelige algeoppblomstringer, og deres behov for informasjon.  Havforskningsinstituttet har i et internt prosjekt bygget videre på dette i utviklingen av et nasjonalt dekkende og standardisert overvåkningsprogram for skadelige alger langs den norske kysten. Overvåkning står videre sentralt i samutviklingen av en informasjonsportal som dekker behov for sanntidsdata og varslinger om algeoppblomstringer hos de ulike brukerne, for eksempel oppdrettsnæringen og myndighetene.

I første fase er det utviklet en nettportal, Algestatus.hi.no, som viser ukentlige og månedlige oppdateringer på algestatus langs den norske kysten med fokus på de skadelige algene som kan resultere i fiskedød.

Basert på eksisterende data om når og hvor skadelige alger oppstår, kan forskerne si noe om risikoperioder for algetoksiner i ulike deler av landet. Denne type informasjon vil gi næringen og forvaltningen informasjon om perioder av året der det er større sannsynlighet for toksinakkumulering som kan påvirke oppdrettsaktiviteter og der det kan settes i gang forebyggende tiltak for å håndtere den økte risikoen for algeoppblomstringer.

–En langsiktig overvåkning vil sikre kunnskap som kan settes sammen med informasjon om endringer i klimaet for å gi en bedre forståelse av klimaendringers effekt på oppblomstringer av alger i framtiden, forklarer Naustvoll.

CoClime

Konsekvenser for FNs havforskingstiår

Gjennom erfaringene fra CoCliME har forskerne gitt konkrete råd og innspill til utviklingen av marin-økosystem baserte klimatjenester under FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling (2021-2030), som har som mål å heve kunnskapen om havet og sørge for at samfunnet kan ta kunnskapen i bruk.

Blant annet viser forskningsresultatene fra CoCliME at det er behov for:

  • En helhetlig tilnærming til forebygging og håndtering av skadelig algeoppblomstringer som tar hensyn til de ulike risikoene som beslutningstakere må håndtere i møte med endringer i marine økosystemer og klimaendringer;
  • bedre sammenkobling av grunnforskning og samfunnsbehov;
  • fokus på muligheter for både kort- og langsiktige tjenester for håndtering av skadelig algeoppblomstring;
  • å se på prosessen for samproduksjon av kunnskap i tverrfaglige prosjekter som en læringsprosess.

– CoCliME-prosjektet har bidratt med viktig kunnskap under hovedområdene for FNs havforskningstiår, blant annet gjennom utvikling av tverrfaglig forskningsbasert kunnskap om folks ulike erfaringer og opplevelsene av risikoene forbundet med skadelige alger i Europa. Gjennom samproduksjon av kunnskap, har forskere og beslutningstakere i dette pilotprosjektet utviklet verktøy og tjenester som kan bidra til bedre håndtering av de uønskede konsekvensene av endringer i skadelig algeoppblomstringer i framtid, forklarer West ved CICERO.

Om CoCliME-prosjektet

CoCliME er et tverrfaglig europeisk forskningsprosjekt ledet av Marine Institute i Irland med forskere fra syv ulike land som har studert algeoppblomstringer i havet og deres samfunnsmessige konsekvenser. Prosjektet har fokusert på koblingene mellom skadelige algeoppblomstringer og klimaendringer og erfaringer med håndtering av risikoene knyttet til disse. Gjennom tett dialog og samarbeid mellom forskere og ulike brukere av informasjonen har det blitt utviklet brukerstyrte informasjonstjenester for ulike europeiske kystområder. Prosjektet var en del av ERA4CS, en ERA-NET initiert av JPI Climate og finansiert av nasjonale forskningsfinansieringsinstitusjoner – inkludert Forskningsrådet - og EU.

Mer informasjon om prosjektet: https://www.coclime.eu/.