Havet farges turkist av en mikroskopisk alge

Oppblomstringer av kalkflagellater er helt ufarlig for menneske og dyr. Under oppblomstringer reduseres ofte sikten i sjøen kraftig, noe som vil påvirke visuelle predatorer. Tidligere år er det rapportert at vill fisk trekker ut av områdene med oppblomstringer og oppdrettsanlegg har rapportert om redusert appetitt for fisk i merd samt at fisken står dypt. Arten som danner oppblomstring på Vestlandet, er en normal art i norske farvann og danner større eller mindre oppblomstringer så å si hvert eneste år i fjordene på sør og Vestlandet. Oppblomstringer ute i havområdene av denne arten er heller ikke uvanlig. Oppblomstringene finner ofte sted i juni – juli og assosiert med perioder med mye godt vær – sol, varmt og lite vind. Varigheten av slike oppblomstringer kan være fra 1 uke til en måned, i stor grad styrt av vanntransport og dominerende vindretninger.

Selv om fjorden endrer farge er det som oftest ikke snakk om mange celler, eller høy biomasse av mikroalger. Selve endringen i farge skyldes at disse alge produsere små kalkplater som slippes ut i vannet og dekker celleoverflaten. Selve cellen hos kalkflagellaten er dekket av et eller flere lag med små kokkolitter – eller kalkplater.  Disse små platen er dannet av kalsiumkarbonat. Binding av karbondioksid i kalsiumkarbonat ved dannelse av disse kalkplaten er en del av karbondioksidomsetningen i marine systemer. De små kalkplatene som skilles ut og som sitter på cellene fører til endring i absorpsjon og spredning av sollys i sjøen. Det er denne endringen som gir den turkise fargen på vannet og som medfører betydelig skygning i dypere vannlag og kraftig redusert sikt i overflatelaget.   

Figur. Elektronmikroskop bilde av Emiliania huxleyi. Foto Stig Bjarte Haugen, Havforskningsinstituttet.