Det er ikke bare i kysten og beskyttede bukter man har sett denne misfargingen av vannet. En rekke rapporter er også kommet fra åpen havområder, der algene akkumuleres og er synlig i striper.

Arten som forårsaker denne misfargingen på vannet heter Noctiluca scintillans, ofte omtalt som morildalgen da den gir et kraftig lys blink når det blir forstyrret. Arten er vanlig i norske farvann, men forekommer som oftest i så lave tettheter at man ikke ser dem. Det vi har sett de siste ukene er akkumulering av celler slik at tettheten blir så stor at de blir synlig som misfarging. Denne akkumuleringen skyldes vanntransport og dominerende vindretningers transport av vann inn mot kysten.

Flekkefjord mandag 17 juni 2024. Kraftig misfarging av en bukt. Foto: Torbjørn Urstad/Privat.

Akkumuleringer av Noctiluca finner sted så å si hvert eneste år på Skagerrakkysten, men blir ikke like hyppig registrert på Vestlandet. Vanligvis har vi perioder med misfarging i august-september og som oftest er det snakk om kortere strekninger av kystlinjen, enkelte bukter. Oppblomstringen 2024 er derimot spesiell da den forekommer betydelig tidligere enn vanlig, samt at den strekker seg over et betydelig område i år sammenlignet med tidligere år.    

Noctiluca er en heterotrof alge, det vil si at den spiser andre alger eller dyreplankton for å skaffe seg energi. Den er med andre ord ikke direkte avhengig av næringssalter slik som andre mikroalger er for vekst. Arten er avhengig av at de algene den spiser, har nok næringssalter, så den er indirekte avhengig av næringssalter. Arten er vanligvis grå i farge, da den ikke har noen kloroplast. Misfargingen av vannet skyldes at algen danner røde lipid dråper inne i cellen etter at den har spist andre organismer – dermed rust-rød farge. Innen slekten Noctiluca finnes det også en art som gir grønn misfarging, men det arten er ikke registrert i norske farvann.

Noctiluca scintillans sett i mikroskopet. Denne mikroskopiske algen gir misfarging og morild. Foto Algelaboratoriet/HI.

Morild

Noctiluca scintillans har bioluminescens – den sender ut et lysglimt – bedre kjent som morild. Det er uvisst hvorfor algen sender ut lysglimt, men det spekuleres i at dette kan være et forsvar mot å bli spist av større dyreplankton. Normalt ser vi morild som blått lysglimt, men lysglimtet kan ha andre farger avhengig av fargen i cellen. Hvor mye og styrken i disse lysglimtene avhenger av miljøforholdene og algens fysiologiske status. Noctiluca cellen sender ut lysglimt når det blir mekanisk stresset, omrøring i vannet med oppblomstring. Endringer i cellens membraner fører til en kjemisk reaksjon i cellens vakuole som gir opphav til lysglimtet.

Skadelig? Har den negative effekter?

Noctiluca scintillans er ikke skadelige for oss mennesker og Noctiluca produsere heller ikke noe kjente toksiner. Det er ikke farlig å ta på vannet eller svømme i det selv om tettheten av arten gir misfarging av vannet.

Hvorvidt den er visuelt «skadelige» for oss mennesker vil være opp til hver enkelt å beslutte, det er kanskje ikke fristende å bade i rust-rødt vann og enkelte opplever at oppblomstringer fører til redusert rekreasjonsverdier i et område med høy tetthet av algen.

En negativ effekt av store oppblomstringer vil kunne inntreffe på slutten av en oppblomstring. Dersom oppblomstringene ikke brytes opp og spres utover, men blir værende i et avgrenset område vil cellen til slutt dø på dette stedet. I denne fasen vil man kunne oppleve betydelig akkumulering av ammonium, cellen er rike på dette stoffet, som kan gi en svak ammoniakk lukt når cellene dør. Den andre negative effekten vil være endringer i oksygenkonsentrasjonen i slike områder. Når cellene dør og brytes ned vil det forbrukes oksygen. Dersom området med oppblomstringen har redusert utskiftning med utenforliggende områder eller lite vindstress, vil man kunne oppleve betydelig oksygenreduksjon. Både redusert oksygenkonsentrasjon i vannet og svært forhøyet ammonium innhold, vil kunne påvirke andre marine organismer og medføre mortalitet hos dyre som ikke kan flyttes seg unna eller er lite bevegelig. Man kjenner til oppblomstringer av Noctiluca som har medført mortalitet hos ulike skjellarter i avgrensede områder.     

Foto. Døende oppblomstring av Noctiluca i en beskyttett bukt, cellene mister sin røde farge og vannet blir hvit-grått med svak lukt av ammoniakk. Foto: Havforskningsinstituttet/Terje Jåvold.