Logo-banner

Oppblomstringer av skadelige alger langs kysten

Planteplankton er havets gress og nødvendighet for marine næringskjeder. De aller fleste arter i planteplanktonet anses som helt ufarlig. Et fåtall kan derimot skape problemer for fisk. Disse omtales som potensielt skadelige alger. Heldigvis er det ikke oppblomstringer langs hele kysten og hele året.

I norske farvann er det et fåtall med arter som har knyttet til episoder med fiske mortalitet. Noen av disse artene er assosiert med produksjon av algetoksiner, mens andre forårsaker mekaniske skader på gjellene. Hos enkelte arter er man ikke sikker på sammenhengen mellom algen og årsaken til mortalitet.

  
I norske farvann viser de historiske dataene og beskrivelser at de ulike algene har dannet oppblomstringer på ulike tidspunkt i løpet av året. Det er også slik at artene har dannet oppblomstringer i ulike områder langs kysten.

 
De fleste potensielt skadelige alger er observert langs hele kysten, men har bare forårsaket oppblomstringer med skadelige effekt i enkelte områder og år.

Chrysochromulina leadbeateri er en art som har forårsaket mortalitet i et område i Nord-Norge, selv om arten er registrert over et større område. Arten har dannet store oppblomstringer i 1991 og 2019, samt en mindre oppblomstring i 2008. I alle tilfellene har disse oppblomstringen funnet sted i mai-juni og mortalitet har inntruffet omtrent innenfor det samme området (Fig.1).

Større oppblomstringer


Prymnesium parvum er en art som er registret så å si langs hele kysten. Oppblomstringer med påfølgende mortalitet er derimot kun registrert i Ryfylkefjordene (Fig.1). Større oppblomstringer har funnet sted på 1990 tallet. Oppblomstringene har hovedsakelig funnet sted i juli-august. 


Prymneisum polylepis (Chrysochromulina polylepis) har dannet en stor oppblomstring med omfattende mortalitet hos marine organismer. Denne oppblomstringen fant sted i mai-juni 1988 på strekningen Svenskegrensa til Hardangerfjorden (Fig.1). Arten er etter oppblomstringen registrert på Skagerrakkysten mer eller mindre årlig på våren, uten at arten har dannet oppblomstringer.


Karenia mikimotoi (Gyrodinium aureolum) dannet større oppblomstringer i norske farvann i perioden 1966 til midten av 1990 tallet. Arten er registrert over større områder langs kysten. De store oppblomstringene var primært observert på strekningen Svenskegrensa til Bergen (Fig.1). I de eksisterende beskrivelsen foreligger det to unntak. I 1982 ble det rapportert om en oppblomstring av Karenia ved Senja i juni, og i 1988 ble arten registrert fra Svenskegrensa til Trøndelag i perioden august til januar 1989. Sesongmessig er denne arten knyttet til høsten i perioden august til oktober.
 

alt

Figur 1. Registeringer av større oppblomstringer som har resultert i fiske mortalitet. 

Pseudochattonella hadde sin første oppblomstring i 1998. Etter det har arten dannet oppblomstringer med ujevne mellomrom. Siste dannet oppblomstring var våren 2017. Oppblomstringen har stort sett funnet sted på strekningen Svenskegrensa til Bergen (Fig.1), med hoved utbredelse på Skagerrakkysten. Oppblomstringen av Pseudochattonella har funnet sted på våren i perioden mars – mai (Fig.2).

alt

 Figur 2. Overvåkningsdata for Pseudochattonella på Skagerrakkysten (1985-2018)

I tillegg til de omtalte artene er det rapportert om mindre oppblomstringer og hendelser langs kysten. I noe av disse tilfellene er det rapportert mortalitet og i andre tilfeller endringer i adferd hos laksen. For eksempel har man mindre episoder der Chaetoceros er assosiert med mekaniske skadet på Vestlandet på våren og Dictyocha på høsten.  

alt

Figur 3. Sesongmessige variasjon i oppblomstringer for ulike arter og ulike områder av landet (farge som i figur 1).

 

Basert på eksiterende rapporteringer er det en viss sesongmessig forskjell langs norskekysten. Oppblomstringer er registrert i perioden fra slutten av februar til ut oktober (Fig.3). Der de tidligste og seneste oppblomstringen har funnet sted i Skagerrak. Man ser et mønster der ulike arter forekommer til litt ulike perioder langs kysten. Flere av artene har dannet oppblomstringer fra Svenskegrensa til Hardangerfjorden og må nok anses som et hovedområde for oppblomstringer av skadelige alger på norskekysten. I tillegg peker området nord i Nordland og sør i Troms som et oppblomstringsområde (Fig.1), samt Ryfylkefjorden.