Ufarlig algeoppblomstring i Skagerrak juni 2026
Arten som forårsaker det «rust-røde» fargen på vannet heter på latinsk Noctiluca scintilans, oversatt til norsk betyr Noctiluca «lys om natten» og scintilans «glitrende, lysende». Kombinert får vi «glitrende lys i natten», noe som er en god beskrivelse av hvordan arten fremstår på nattestid, da den kan gi kraftig «morild» eller bioluminescens når man forstyrrer cellen ved roing, bading eller annen aktivitet i sjøen.
Arten er vanlig i norske farvann og forekommer i store områder på sommerstid i lav tetthet og dermed ikke så synlig. Når arten fører til misfarging av sjøvannet er det fordi den akkumuleres i overflaten, dette skyldes vannstrømmer og dominerende vindretningers transport av vann inn mot kysten. Akkumuleringer av Noctiluca finner sted så å si hvert eneste år på Skagerrakkysten, men blir ikke like hyppig registrert på Vestlandet. Vanligvis fant misfargingen sted på sen-sommer og høst, perioder juli/august-september og som oftest er det snakk om kortere strekninger av kystlinjen, enkelte bukter. I 2024 var det en spesielt stor oppblomstring og akkumulering av arten, med registeringer av misfarging fra ytre Oslofjord til Nordhordland. Oppblomstringen i 2024 fant sted fra midten av juni, omtrent på sammen tidspunkt som året oppblomstring. De siste års oppblomstringer har funnet sted noe tidligere enn den man har sett tilbake i tid.
Noctiluca scintillans sett i mikroskopet. Denne mikroskopiske algen gir misfarging og morild. Foto Algelaboratoriet/HI
Noctiluca er en heterotrof alge, det vil si at den spiser andre alger eller dyreplankton for å skaffe seg energi. Den er med andre ord ikke direkte avhengig av næringssalter slik som andre mikroalger er for vekst og vil kun indirekte påvirkes av næringssalt utslipp. Arten er vanligvis grå i farge, da den ikke har noen kloroplast. Misfargingen av vannet skyldes at algen danner lipid dråper, karotenoider, inne i cellen etter at den har spist andre organismer – dermed rust-rød farge. Sør for ekvator finner man også Noctiluca scintilans, men i de områdene er det en «grønn variant» som er dominerende. Her blir havet farget grønn, da Noctiluca lever i et symbiontisk forhold med en mikroskopisk grønnalge (Pedinomonas noctilucae) noe som gjør at den arten kan leve av fotosyntese også.
Noctiluca scintillans i tropiske strøk, grønn misfarging på grunn av symbiotisk flagellat Pedinomonas noctilucae. Foto Lars J Naustvoll/HI
Morild
Noctiluca scintillans har bioluminescens – den sender ut et lysglimt – bedre kjent som morild. Det er uvisst hvorfor algen sender ut lysglimt, men det spekuleres i at dette kan være et forsvar mot å bli spist av større dyreplankton. Normalt ser vi morild som blått lysglimt, men lysglimtet kan ha andre farger avhengig av fargen i cellen. Hvor mye og styrken i disse lysglimtene avhenger av miljøforholdene og algens fysiologiske status. Noctiluca cellen sender ut lysglimt når det blir mekanisk stresset, omrøring i vannet med oppblomstring. Endringer i cellens membraner fører til en kjemisk reaksjon i cellens vakuole som gir opphav til lysglimtet.
Skadelig? Har den negative effekter?
Noctiluca scintillans er ikke skadelige for oss mennesker og Noctiluca produsere heller ikke noe kjente toksiner. Det er ikke farlig å ta på vannet eller svømme i det selv om tettheten av arten gir misfarging av vannet.
Hvorvidt den er visuelt «skadelige» for oss mennesker vil være opp til hver enkelt å beslutte, det er kanskje ikke fristende å bade i rust-rødt vann og enkelte opplever at oppblomstringer fører til redusert rekreasjonsverdier i et område med høy tetthet av algen.
En negativ effekt av store oppblomstringer vil kunne inntreffe på slutten av en oppblomstring. Dersom oppblomstringene ikke brytes opp og spres utover, men blir værende i et avgrenset område vil cellen til slutt dø på dette stedet. I denne fasen vil man kunne oppleve betydelig akkumulering av ammonium, cellen er rike på dette stoffet, som kan gi en svak ammoniakk lukt når cellene dør. Den andre negative effekten vil være endringer i oksygenkonsentrasjonen i slike områder. Når cellene dør og brytes ned vil det forbrukes oksygen. Dersom området med oppblomstringen har redusert utskiftning med utenforliggende områder eller lite vindstress, vil man kunne oppleve betydelig oksygenreduksjon. Både redusert oksygenkonsentrasjon i vannet og svært forhøyet ammonium innhold, vil kunne påvirke andre marine organismer og medføre mortalitet hos dyre som ikke kan flyttes seg unna eller er lite bevegelig. Man kjenner til oppblomstringer av Noctiluca som har medført mortalitet hos ulike skjellarter, krabbe og reker i avgrensede områder.